april 2012

Jeg reiser visst helt alene

Ingen av venninene mine kan være med meg. Enten har de ikke fri, eller ikke råd. Eller så bruker de det som unnskyldning (ihvertfall det med frien). For vil man, ja så gjør man. Ikke sant? Neida, jeg kan da ikke være så fæl å reise med. Håper jeg.

Så nå må lille meg, reise helt alene i en stor by. Det har jeg ikke gjort før. Det blir skummelt og uvant. Det blir rart. Men hvorfor skal jeg være redd? For når er jeg vel stor og moden nok til å reise alene egentlig? Sannsyligvis aldri om man ikke hopper i det. Kjæresten er skeptisk, og det samme er min mor. Men ingen kan nekte meg. Egentlig kan de ikke si noe som helst, for jeg har gitt dem tilbud om å være med. Akkurat som at jeg ikke kan tvinge noen til å være med meg på tur heller. Men jeg vil ikke la andre mennesker stoppe meg for noe jeg har lyst til. Eller frykten for den saks skyld! For en gang skyld har jeg bestemt meg for det, og jeg skal gjennomføre det. Jeg har allerede ordnet det med jobben, og jeg er innstilt på å reise. Så da reiser jeg.



Det er nok litt upraktisk å reise alene, da hotell blir dobbelt så dyrt. Ingen kan passe på, eller hjelpe med å finne frem og lete. Man føles liksom tryggere sammen med en annen. Men alene kan man gjøre det som passer en selv. Spise hvor og når man vil. Gå i den og den butikken osv. Og det blir kanskje enda mer utfordrende - og en ny erfaring å bringe med seg. Jeg prøver ihvertfall å være positiv!

Sunn nugatti - som også smaker nugatti



Det er ihvertfall eneste hittil av det jeg har prøvd som har tilfredsstilt min nugattilyst. Det eneste du trenger er hasselnøttsmør og kakao. Hasselnøttsmør er litt dyrt, men det er fullt mulig å lage selv - dog det er mer tungvindt. Sammen med ønsket mengde råkakao (eventuelt proteinpulver), er du svært nærmt den tradisjonelle nugattien. Søt den med stevia, vanilje, sukrin eller agave om du vil. Om du ønsker den litt mildere, kan du blande i litt smørost eller melkepulver for eksempel, eller cashewnøttsmør. Men hasselnøtt gir nougatsmaken.Og hasselnøtter, er som andre nøtter, rik på sunt fett (som vi trenger). De inneholder også kostfiber, vitamin E og B-vitamin, i tillegg til kalsium og jern. Og kakao, er som vi vet rene helsebomben. Så ja, "nugatti" kan faktisk gi deg masse næring, og ikke bare tomme kalorier og rene nedbrytningen for kroppen - så fremt du velger riktig type.



Bruker du vaniljepulver?

Jeg gjør, og jeg bruker det masse! Og jeg vet at jeg ikke er den eneste. I butikken jeg jobber, er det noe vi selger kjempemye av. Og selv om vaniljepulver er drøy i bruk, synes jeg det er mye å betale 50-60 kr og vell så det for 10 gram! Jeg har for lenge lenge siden kjøpt økologisk vaniljepulver her, og jeg har fremdeles minst halve posen igjen. Da får man eksempelvis 250 gram for 289 kr (altså mindre enn 12 kr per 10 gram til sammenligning).

Men visste du at vanilje har gode helsemessige egenskaper? Det har vist seg at vanilje har egenskaper som forebygger kreft, dan hindrer mutasjoner (endringer i cellens DNA) som fører til kreft, og i tillegg stopper veksten av kreftceller!  Det har også vist seg at vanilje er positivt for blant annet Alzheimers, sigdcelleanemi (anemi/lav blodprosent), magesår og søvnvansker. Og ikke minst har vaniljen en fantastisk smak som passer til så mye! Jeg bruker det både i sjokolade, kesam, grøt og bakst.



Hvordan er det å handle på gojiking?
Jeg er veldig fornøyd. De har mye spennende der, og en del av produktene her kommer billigere ut enn iHerb - for eksempel gojibær,kakaosmør og kakaopulver. Og gojiking er veldig grei når det gjelder toll og sånn. Jeg kjøpte engang med feiltagelse for over 200 kr (tenkte i dollar og ikke pund), og da stod det annen pris på lappen med pakken enn det jeg hadde betalt. Ellers vet jeg at de deler opp pakkene slik at hver pakke kommer under 200 kr. Om du vil være på den sikre siden, kan du spesifisere det i bestillingen. Det varierer litt på når man får pakker fra dem, men vanligvis rundt en uke - altså kortere enn iHerb. Ikke noe vondt om iHerb altså, jeg elsker den siden. Men jeg liker gojiking også.



Det er vel greit å leke med maten?



Det ser kanskje litt rart ut, men både morsomt og godt! Det er altså en diger "pannekake" der (laget av havregryn, byggryn, proteinpulver og egg) - toppet med banan og proteinpulver, eple med kanel - og litt nøtter. Jeg synes det burde være greit å leke med maten jeg. Det gjør den mer spennende!

En slags spontantur

Jeg er lei av klærne mine. Jeg er lei av å ikke ha noe å ha på meg. Jeg er lei av å ikke finne noe til skapelig pris. Jeg er lei av å være redd for at andre kanskje har det samme og jeg kler det mye mindre. Lenge har jeg lengtet tilbake til London hvor jeg slapp alle hengslene og shoppet. Det var rimelig, jeg fikk mye for pengene, og jeg følte meg ikke som en dårlig kopi. Og jeg tenkte ikke på om det var verdt det.

Det ser dårlig ut med ferie med kjæresten. Han er så lite engasjert i forhold til meg. Og noen ganger lurer jeg på om han egentlig vil reise med meg.. Og jeg har - svært lenge nå - lengtet etter å komme meg bort. Bare litt.

Så idag  bestemte jeg meg.
Jeg reiser til London!



Om noen blir med, så blir jeg glad, men reise gjør jeg uansett. Jeg har planlagt. Jeg har funnet dager som passer med jobb og økonomi. Jeg har laget budsjett. Det blir kun for shoppingen sin del, ingen serverdigheter - med mindre det er gratis da. Både kjæresten og mine foreldre er skeptisk til at jeg reiser alene, men er det vel min feil at jeg har så få venner? Og at de få jeg har, ikke vil? Ikke vil ta seg tid, ikke vil ta seg råd? Jeg er lei av å være pystete og avhengig uansett. Jeg vil ut i verden!

Vaniljekjeks med sjokoladebiter - og mye næring

Disse kjeksene inneholder både proteiner, karohydrater og fett - alt fra gode kilder etter min påstand. Også saftige og gode!



♥ 20 g kokosolje
♥ 1 egg
♥ 1 eggehvite
♥ 25 g kokosmel
♥ 15 g proteinpulver vanilje
♥ 5 g malte cashewnøtter
♥ 5 g byggflak
♥ 10 g havregryn
♥ 40 g mager kesam
♥ 10 g sukrin+
♥  5 dråper stevia vanilje
♥ litt himalayasalt
♥ 1 ts bakepulver
♥ 1/2 dl vann
♥ hakket sjokolade (laget av kakaosmør, proteinpulver og kakaopulver)


Prøver igjen

Nei, magen ble ikke bedre igår. Jeg hadde mageknip i natt, og våknet av rare lyder den lagde. Så vondt!  Kvalm var jeg også, men det skal mye til for at jeg spyr, så ingenting kom ut den veien. Jeg sov mye, både om natten og utpå dagen idag. Jobb kunne jeg bare glemme. Jeg kunne så vidt stå oppreist, før magen lagde rabalder for meg. Like løs som før. Jeg tror aldri jeg har hatt så løs mage noen gang faktisk, ikke som jeg kan huske. Som å kaste opp på tom mage, bare at det ikke kommer opp. Greit, det var for mye detaljer.

Magen har roet seg litt igjen. Da benytter jeg sjansen til å igjen prøve med melkesyrebakterier og raspet eple.



Denne gangen med kanel.



Visste du at kanel også er bra for fordøyelsen og betennelsesdempende? Oh yes, jeg er ganske desperat til å bli frisk.

Edit: Ser ut som jeg er på bedringens vei på ekte denne gangen! Siden sist har jeg hatt null problemer med å stå og sitte, og jeg har kunnet stappet i meg havregrøt med blåbær, halvannen laksefilet og tre skiver esekielbrød med fårepølse/peanøttsmør. Matlysten er absolutt tilbake, men merker magen ikke er helt klar enda. Jeg håper ihvertfall jeg forblir på den friskere vei!

Ritz, popcorn, blåbær og raspet eple

Aner du hva jeg snakker om? Oppkast og diaré. Jeg trodde først jeg var blitt matforgiftet, men ettersom magen generelt har vært dårlig i hele helgen, lukter jeg snev av omgangssyke. Det verste som finnes av sykdommer spør du meg! Jeg måtte bare gi opp på jobben idag. Alt jeg hadde klart å få i meg, kom opp igjen - inkludert ingefær og melkesyrebakterier som sjefen var så snill å spandere på meg. Men det var ikke sjanse for meg. Jeg var så kvalm, så sliten og så syk. Mamma måtte hente meg. Jeg sovnet straks jeg kom hjem, og sov i flere timer, både tungt og lett. Jeg var kald, jeg var varm. Jeg hadde feber. Jeg klarte så vidt å komme meg på toalettet og vrenge meg, før jeg måtte overlate seieren til sengen igjen. Nå, etter mange timer, er jeg endelig litt bedre igjen. Jeg har benyttet sjansen til å proppe i meg salte kjeks og popcorn - usunt kanskje, men det er ikke førsteprioritert når man vil bli frisk. Jeg har også spist raspet eple og spist blåbær - litt mer most denne gangen. Etter dette stappet jeg også i meg litt esekielbrød og masse fårepølse. Matlysten er det ihvertfall ingenting i veien med! Men kjenner meg mett, og magen lager masse rare lyder, hehe. Menmen, forhåpentligvis vil alt dette kunne holde magen på plass, gi kroppen nok væske, og at jeg er frisk nok til å gå på jobb imorgen. Er jobb hver dag denne uken, og det er bare typisk at jeg skal bli syk! Det er trossalt ikke bare meg selv det går utover. Jeg håper derfor kroppen min blir litt mer medgjøelig. Jeg gjør mitt beste for å tilfredsstille den.

Kjærestens familie

Kjæresten min har en veldig hyggelig familie. Foreldrene er utrolig snille, rause og morsomme. Søsteren er svært moden for alderen, søt og grei. Alle er respektfulle mot hverandre, og ingen forhåndsdømmer. Ingen krangler eller sier stygge ting. De er åpne og forståelsesfulle. De stiller opp for hverandre. De er venner. I mine øyne er det som kan sies å være "drømmefamilie". Det ideele, som ikke alle er like heldige å ha selv. Jeg er glad i min egen familie altså. Både mor, far og søsken. Men vi er ikke åpne og respektfulle ovenfor hverandre. Det kan ofte være anspent stemning. Den som står meg nærmest, føler jeg er min bestefar, men selv ikke han har jeg dalig kontakt med, eller deler så mye med.

Jeg er ganske beskjeden av natur, det legger jeg ikke skjul på. Og enkelte mennesker fremhever sjenansen min. Familien hans for eksemepel. Jeg er ikke en del av dem, og har derfor lite å bidra med. Hva skal jeg si? Det har kommet seg, og jeg klarer å delta mer nå enn tidligere. Likevel føler jeg meg ikke som en del av dem, og - egoistisk som jeg er - foretrekker jeg å ha kjæresten for meg selv. Men han verdsetter dem veldig høyt. Og jeg må innfrømme at jeg liker den mannen han er når han er sammen med dem. Så rolig, balansert, fornuftig, morsom og glad. Familien hans er det han setter først i livet sitt. Ganske nylig har det gått opp for meg at jeg kanskje er misunnelig. Jeg får litt dårlig samvittighet og skam bare ved tanken, men jeg skjønner at det må være fakta. Jeg tror jeg er sjalu fordi han har en familie hvor alle er åpne mot hverandre, respektfulle og trives i hverandres selskap. Jeg er sjalu fordi de er viktigere for dem enn jeg er, og fordi jeg selv ikke har noe jeg kan sette foran han. Enda en grunn til å føle at min kjærlighet til han aldri kan bli gjengjeldt.

Idag skulle vi spise middag hos dem. Jeg hadde ikke så lyst, og ikke bare fordi det er skummelt med maten, for de er blitt ganske vant til mine sære vaner, og tar seg ikke lenger så nær av at jeg ikke spiser alt de lager. Men jeg hadde ikke grunn for å ikke gå heller. Moren hans hadde også kommet hjem fra flere uker rundt om i verden (i forbindelse med jobb). Rundt middagsbordet, hadde jeg som vanlig ganske lite å bidra med. Moren fortalte litt om ferien, og alle mimret om tidligere ferier og morsomme hendelser. Jeg lyttet. Men samtaleemnene sirkulerte, og så kom det frem noe jeg hadde sagt for kort tid siden, som jeg hadde synes var morsomt og som "mobbet" kjærestens far litt. Moren kommenterte at jeg hadde blitt en del av familien. Det er nemlig slik at de pleier å erte hverandre - uten at noen tar seg nær av det. Spesielt kjæresten og hans søster. De mobber hverandre stadig vekk, uten å mene en eneste baktanke med det engang. Ganske til forskjell fra hva jeg er vant med for å si det sånn. For de andre var det kanskje bare ord. For meg gjorde det veldig mye. Litt etterpå fant hun frem diverse ting fra kofferten. For eksempel en fin te-boks laget av kanel. Da gikk temaet inn på te, noe kjæresten ikke er begeistret for. Men moren presisterte at det var noe jeg og hun hadde til felles, og med ett følte jeg meg inkludert. Mer skulle faktisk ikke til. Likevel tok hun frem enda flere ting. For eksempel en liten pakke karamelliserte peanøtter med chili, som skulle være litt spesielt, og litt godt, som hun slengte over til min kjære. Han sa "dette er vel ikke Amanda-vennlig" (ja, jeg heter forresten Amanda om noen har gått glipp av det). Jeg hadde nok faktisk smakt, hadde jeg ikke vært så dårlig som jeg var (jeg trooor jeg er matforgiftet, og isåfall er det eneste logiske ristede kikerter jeg kjøpte på innvandrerbutikk - oh no, det som var så godt). Moren sa da "men disse er vel Amanda-vennlige" og trakk frem et par med søte perleøredobber - ekte vell og merke. Hadde hun virkelig tenkt på meg? Jeg følte ikke at takkingen min kunne understreke min takknemlighet godt nok. Det er sikkert bare småtteri for henne, men for meg betydde det veldig mye, spesielt idag.

Søvnløshet, følelseskaos, og litt bedre

Fredag ettermiddag dro jeg til kjæresten. Allerede da merket jeg at jeg var sårbar. Utover kvelden opplevde jeg flere ganger å bli såret og tenke over helt unødvendige ting. (Jeg vet: Til å skamme ser over.)

Siden jeg hadde en lang dag foran meg, var vi flinke å legge oss til tross for helg og sosiale muligheter. Da var jeg lei meg, og fikk ikke sove. Jeg følte meg så fæl. Ikke bare feit g stygg, men forferdelig verdiløs. Jeg følte jeg ikke strakk til. Følte meg vanskelig og krevdende. Jeg tar stor plass, mer enn jeg fortjener og burde. Jeg kjente på følelsen av å aldri noen gang bli god nok. Selv om kjæresten holdt rundt meg, strøk meg og fortslte gode ord, følte jeg det ikke. Han er ikke glad i meg. Ingen er glad i meg. Hvorfor skulle noen være det? Det er bare litt av alt som florerte i følelseslivet. Et ganmelt ønske tok set til og med til rette... Jeg ble selvfølgelig frustrert og sint på meg selv, hvorfor skal jeg alltid ødelegge? Ødelegge for meg selv på den måten. Hvorfor skal disse dumme følelsene alltid ta knekken på meg? Det tok godt over en time før søvnen ville hente meg inn, og det var ikke snakk om å gå i noe dyp søvn. Nei, jeg våknet flere ganger, og sov lett. Jeg måtte på do noen ganger også. En telefon ringte kvart på 7. Da sov jeg aldri før alarmen min ringte nesten en time senere. Jeg fikk kanskje 5-6 timer søvn, og det ikke i strekk. Det er for lite for meg, som fungerer best med 8-9. Jeg ble derfor kvalm og hadde vondt i hodet. Til og med magen sa ifra! (Jeg måtte til og med ty til paracet). Så lite klar for trening og jobb...

Lørdager er alltid den tyngste dagen å jobbe på. Jeg er alltid utslitt etter den arbeidsdagen. Denne gangen var jeg ikke utvilt engang! I tillegg er det slik kjæresten bor slik til at det var kun en ferge/buss jeg kunne ta for å nå jobb. To timer før enn nødvendig. Da må vi nesten slå ihjel tid, og jeg synes trening var ypperlig. Noe jeg aldri ville vurdert om jeg skulle ta det etter dagsform! Men hva annet kan jeg finne på i to timer? Jeg må jo uansett dusje og stelle meg. Trening måtte det bli, selv om formen var verre enn hardfylla. Jeg gruet meg. Og gruet meg til jobb. Jeg var helt ødelagt, mildt sagt.

Frisk luft og frukt gjorde det bedre. Litt. Men jeg var både utslitt og sløv. Både treningen og jobben gikk likevel greit. Greit nok. Men dagsformen var langt ifra bra. Magen var ubehagelig, matlysten var der lite og svimmelhet som slo til i ny og ne. Trøtt og sliten. 

Men så gikk det greit da, helt til jeg ble møtt med der fæle busslivet.  Jeg stresset for å nå den, men den kjørte for tidlig. Den neste kjørte tidsnok, faktisk litt sen, slik at jeg ikke rakk den andre jeg skulle ta. Tre kvarter ekstra venting. Nesten to timer fra jeg er ferdig til jeg er hjemme. Og der var humøret på bånn igjen. Så lite skulle til. 

Heldigvis ble humøret betraktelig bedre i takt med solskinnet. Tid med verdens beste, bedre følelser og mer søvn. Men skulle det bare det til, når det i utgangspunktet var slik i begynnelsen? Det virker heller som jeg ikke kan styre det, at alt jeg gjør og strever med er nytteløst... Gode og onde dager kommer, og blir utdelt etter hvor heldig jeg er. Forresten føler jeg meg ikke helt i form enda. Men jeg føler meg mer verdsatt og verdifull i denne verden. Litt. Nok til å holde meg oppe. Jeg får bare fortsette å fokusere på det positivt, og håpe at jeg får hellet med meg.

Å ikke kjenne mettheten

Det er forferdelig. Det er frustrerende. Man fyller på, men blir aldri mett. Bare oppblåst. I flere timer idag har jeg vært sulten. De siste tre timene har jeg derfor spist ordentlig mat. Jeg har spist både middag, dessert og unødvendig med pålegg, nøtter osv. Jeg har prøvd å bedrive tiden med andre ting, og få fokuset bort. Jeg har pusset tennene. Jeg har prøvd å overbevise meg om at jeg har fått nok, mer enn nok. Men det går ikke. Jeg kjenner meg fremdeles hul innvendig, og det eneste som står i hodet er å spise. Spise og spise. Smake på deilig mat, hive innpå med kalorier. Jeg vet at det vil gi meg anger. Jeg vet at det vil trykke selvbildet enda lengre ned. Jeg vet at det vil tære på samvittigheten. Jeg vet at det ikke er verdt det. Men jeg er ikke mett av den grunn. Og det er så vanskelig. Vanskelig å vite hva som er fornuftig. Det er et stort måltid, men jeg føler meg fremdeles sulten? Skal jeg spise mer, eller skal jeg fosøke å være fornuftig å spise slik jeg burde. Eller lytte til kroppen? Kroppen som lurer meg?

Jeg skulle ønske kroppen ville spille på lag med meg. Jeg skulle ønske jeg kunne lytte til den og følge den. Jeg skulle ønske jeg kunne spise normalt!! Men neida, jeg gir kroppen min flere dagsbehov på kort tid. Det er galt, det er feil, det er ikke slik det skal være. Hvor lenge må jeg stritte med dette Joda, jeg er muligens kanskje litt på riktig vei. Men det er enda langt til enden. Kanskje jeg aldri kommer til å nå den? Kanskje jeg alltid kommer til å bruke hele lønningen på mat, og bruke all tid på å spise, aldri kjenne meg mett, og alltid full av ubehag... Det virker såpass håpløst. Og det gjør meg trist.

Pesto

Det har jeg glemt hvor godt er. Istedet for å lage den selv, kjøpte jeg denne varianten på jobben. Pesto er godt, og det kan brukes til så mangt!

For eksempel til frokosten


På pannekake med skinke og hvitost

Eller lunsj


Sammen med laks og reker, samt eggerøre og sukkererter.

Eller middag/lunsj


Sammen med en ellers mager rett; mirakelnudler og kylling - det ser ufyselig ut egentlig, men smaker kjempegodt!

Man trenger vel ikke å ha komplekser selvom det ser fælt ut

Alle har kroppsdeler man er mer misfornøyd med. Jeg misunner de som mer eller mindre klarer å overse det slik at det ikke går utover livskvaliteten. Selv om du selv tenker over det, betyr det ikke at alle andre gjør det. Og kanskje det er det som skiller deg ut og gjør deg vakker? Haha, det er så rart å klare å tenke slik, og kunne klare å akseptere at man ikke ser ut som man ønsker. Og når man først er besatt av noe som ikke er bra nok, blir det sannsynlgivis aldri bra nok heller...

♦ Mitt aller største hat er uten tvil beina mine. Jeg har er noen ordentlige tømmerstokker av lår. Klumpete kyllingbein. Det er ikke bare størrelsen jeg hater altså, det er formen. De er misformet. Så du kan vel trygt si at jeg kjenner det godt innvendig når enkelte (ganske mange i grunn) klager over de ekstra millimeterne.... Jeg er faktisk så flau at jeg ikke lastet opp bilde likevel.
♦ Jeg har også et hatforhold til nesen min. Den er relativt stor og passer ikke i ansiktet. Både min mor og far har litt størrelse på denne ansiktsdelen, så det var vel ikke noe å unngå. Den får meg til å virke mer østeuropeisk, og jeg grøsser om jeg ser et bilde av meg i profil (ser jeg virkelig fæl ut?) Uffda.
♦ Noe annet jeg misliker svært sterkt, er hendene og da spesielt tomlene. Irriterende nok har jeg alltid vært fascinert over mamma sine vakre hender, med sine slanke fingre med negler så tykke at de ser falske ut (har enda til gode å se noen finere hender altså), hvorfor fikk jeg ikke de genene? Nei, jeg fikk visst mine fars arbeidshender. Som resten av meg, er fingrene lav og brei. Alltid har jeg fått høre hvor rare tomler jeg har. De er rare. De er bittesmå og unaturlig breie - men det er alltså mer i form enn fett.


Litt som dette, bare mine er enda kortere og eklere.

Og vet du hva, jeg kunne fortsatt slik i det uendelige! Som for eksempel alle de ekle føflekkene som får huden til å se fordervet ut. Eller de ulike puppene som henger og slenger med sin ekle form. Eller kanskje de øyenbrynene som er umulige og rare. Eller de dvaske armene. For å ikke snakke om kulemagen... Ja, det er så mye. Det er så enkelt å finne alt det ekle.

Hva er jeg fornøyd med da? Da må man tenke. Da må man prøve å finne noe. Og når man kommer på noe, er man egentlig ikke fornøyd med det likevel.. Fy skam! Det som kommer først, blir liksom øynene. De er store og klare med spesiell grønnfarge og lange vipper - det klager jeg ikke på. Og midjen, den er jeg ganske fornøyd med - selv om den nesten blir unaturlig smal i forhold til resten. Også kommer jeg ikke på mer. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være vanskelig å fokusere på det som er positivt, eller hvorfor det er så vanskelig å like kroppen slik den er.

Kroppen min er frisk. De stygge beina mine bærer meg hvor som helst jeg måtte ønske. Den ekle nesen har ingen problemer med å lukte gode lukter som nybakt brød, sommerlige blomster, sjøduft og kjærestens parfyme. De misformede hendene mine er kanskje små og stygge, men de er brukenes likevel - til og med ikke umulig å være nøyaktig i håndarbeid. Ja, jeg kan gå, løpe, arbeide, trene og bruke kroppen slik jeg vil. Alle funksjonene er oppegående. Det er også hjernen, slik at jeg kan sende ut riktige signaler, samt fungere sosialt - og faktisk være til nytte i denne verden. Jeg er egentlig ganske utakknemlig som hater min kropp så mye. Jeg har så lyst å lære meg å sette pris på den akkurat slik den er. Det fortjener den egentlig. Det fortjener vel jeg også? Å akseptere seg selv gir kortere vei til lykke enn å strebe etter det som er uoppnåelig.



Hvorfor må vi fokusere så hardt og negativt på form, størrelse og utseendet - når det ellers egentlig er perfekt? Det burde være helt urelevant det. Det er egentlig ikke logisk at en flat mage verdsettes mer hvis den er vond og vanskelig, enn en mykere men derimot fungerende. Eller hva?

Proteinrik sjokolade med vaniljefyll

Og ja, jeg får vel nesten også advare om dårlige mobilbilder.



Om du ønsker 12 biter med denne herligheten, kan du gjøre noe slikt som følger (med link til ingrediensene jeg bruker tilogmed)

Sjokoladen:
50 g kakaosmør
25 g kokosolje
20 g melkepulver
20 g proteinpulver sjokolade
20 g rått kakaopulver
1 ss agavesirup
1 ts lechitin
1/2 ts vaniljepulver
8 dråper stevia vanilje

Fyllet:
20 g proteinpulver vanilje
40 g mager kesam
3 dråper stevia vanilje
1 liten teskje kokosolje
Bittelitt vann

Meget meget smakfult, det garanterer jeg!




Imorgen er det konsert

Med det svenske metalbandet In Flames.



Noe favoritt har det aldri vært, men de har flere sanger jeg elsker. Men så har de en del jeg ikke er så begeistret for. I motsetning til mange av deres fans som liker deres gamle stil, foretrekker jeg deres nye musikk best. Det er ikke så "sinna" og ensformig synes jeg. (Det har blitt sagt at nye In Flames "etterligner" Sonic Syndicate i deres stil, og ettersom det er ynglingsbandet mitt, så er det kanskje ikke ulogisk at jeg foretrekker det siste av bandet?)



Jeg gleder meg! Er riktignok litt spent, ettersom det antagelig er mange sanger jeg ikke har hørt før - og litt jeg ikke er så begeistret for. Men jeg tror det blir gøy likevel!


Opptimalt næringsinnhold for mitt kosthold

Jeg synes svært få burde spise diett eller annen form for ekstrem livsstil for en lengre periode. Fremfor å iherdig forandre kroppen (når det ikke er nøvendig altstå), burde man like kroppen for slik den er, og spise etter dens behov. Jeg prøver det. Men det er jo vanskelig å like noe man hater, og det er også vanskelig å spise det kroppen foretrekker fremfor smaksorganene. Det er forresten også vanskelig - og dessuten lite gunstig - å leve på "evig slankekur". Selv om det er rikelig å ta av på denne kroppen, er det tydeligvis det den er mest tilfreds med. Kan ikke jeg bare godta det? Godta å være litt lubben, så lenge jeg kan fungere opptimalt, ikke sant? Er det ikke bedre å ha energi på trening, på jobb, blant familie, venner, kjæreste og medmennesker, fremfor å bruke den opp på å tenke på mat og være sulten? 

Jeg har til en viss grad funnet ut hva kroppen liker og ikke liker. Og ikke minst hva jeg føler meg vell med. Jeg spiser i størst grad det jeg føler for, fremfor å følge en diett/livsstil slavisk. Jeg fyller på med sunn mat, og prøver å ikke begrense meg. Heller mye sunt, enn lite og usunt. Heller store måltider enn overspising. Jeg har prøver og feilet i matveien. Det kommer sannsynligvis til å bli enda mer prøving og feiling også. Likevel har jeg funnet omtrent hva som gir meg mest balanse. Uten tvil, så er det ren mat som gjør kroppen mest glad og tilfreds. Jeg har kuttet ut raske karbohydrater, og er ikke lenger så redd for (sunt) fett. Men ikke LCHF av den grunn. Jeg spiser trossalt mest proteiner, da det er oppbyggende for kroppen og dessuten metter mest, uten tvil. Av mitt totale energiinntak, passer det seg dermed best at ca 35-40% av det kommer fra proteiner, 35-45 % fra fett og 20-30 % fra karbohydrater. Ettersom proteiner inneholder mindre kalorier enn fett, er det tydelig at den næringsgruppen er størst representert i mitt kosthold. Og foreløpig synes jeg det passer meg. Det betyr likevel ikke at jeg følger det slavisk. Jeg har noen dager med mye mer fett, og andre dager med mye mer karbohydrater. Jeg prøver å gi størst plass til grønnsaker og kjøtt, deretter bær og melkeprodukter, og så frukt, nøtter, korn og søtsaker. Jeg er trossalt en ekte søtmoms, og hadde kroppen godtatt det hadde jeg spist sjokoalde dagen lang.


























 

12 kjeks/marengs - til sammen 85 kcal

Eller skumbiter? Jeg vet ikke helt hva det kan kalles jeg. De er ihvertfall myke, luftige og søte. Og svært kalorifattig!



De består av 3 store eggehviter som piskes sammen med 4 ss sukrinmelis og et par dråper stevia vanilje. Deretter deles røren i to for variasjon. Den ene røren tilsettes noen dråper til med stevia vanilje, og også litt vaniljepulver. Den andre røren får prøve seg med en halv teskje sjokoladeekstrakt, og en god teskje rått kakaopulver. Resultatet vil forhåpentligvis slukke søt-tørsten for inntil videre.

Middagsbesøk - mindre utordring enn før

Jeg har aldri vært begeistret for middagsbesøk. Da jeg var yngre var det mest fordi det var kjedelig. Jeg hadde jo masse andre kjekkere ting jeg kunne bruke tiden på, enn sammen med en gammel familie! Etterhvert ble maten en større utfordring. Hva serverer de? Kan jeg tillate meg den maten? Er det sunt nok? Hva med selvfølelsen? Ettersom middagbesøk liksom har vært kjedelig, og jeg ikke hadde det meste å bidra med i voksenpraten, er det fort gjort å putte ting i munnen. Det er jo på bordet rett foran deg liksom. Time etter time. Jeg hadde som vane å trøkke i meg større mengder enn man kan tenke seg. Og ingen la noe særlig merke til det (stort setT). Jeg var alltid fysisk dårlig etter middagbesøk. Kvalm, stappmett og med magesmerter. Selvfølelsen var alltid på bånn. Alltid. Alltid! Det slo virkelig aldri feil. Mitt problem har stort sett vært å stoppe når jeg først har begynt. Når man må spise ordentlig mat, selve middagen, har man jo faktisk begynt. Og når da desserten kommer på bordet, er det ikke noe som heter kontroll eller måteholdenhet. Alle deiligste desserter og godterier. Kake, iskake, iskrem, sjokolade, chips og snop. Alt. Og alt gle ned.

Det er ikke slik lengre. Det har, heldigvis blitt en vane å servere bær sammen med isen, noe som er svært positivt for meg. Nå klarer jeg meg fint å holde meg til det, og bare det. Ingen trenger å rynke på nesen eller presse i meg noe - og jeg slipper å føle meg uhøflig som ikke forsyner meg av desserten. Det går helt fint nå. Drittmaten frister ikke lengre. Jeg føler meg da mye bedre etter endt middagsbesøk, og jeg gruer meg ikke så mye. Det er jo positivt, eller hva? Jeg har trossalt ikke behov for den drittmaten, men aller best har jeg det både bedre fysisk og psykisk. Men det er vel ikke tegn på "overkontroll"? Alt jeg må bekymre meg over.

Svingete

Ja, svingete er det humøret og livet er for tiden. Alt svinger. Jeg er ustabil og vaklende. I det ene øyeblikket kan jeg kjenne meg lett, glad og tilfreds. I det neste kan alt bli dystert, vondt og håpløst. Det er så lite som skal til før jeg vippes av pinnen - selv om jeg egentlig var nærmest lykkelig.

Generelt går ting bedre. Eller. Det er ihvertfall det jeg liker å tro. Jeg har ikke overspist ekstremt på over to uker. Jeg kan virkelig ikke huske sist det gikk så lang tid. Til gjengjeld har jeg hatt noen plutselige sammenbrudd - men også noen glederike stunder. Ganske merkelig på en måte.

Dagen idag tok kaken. Jeg var kanskje litt skuffet og trist, men ensomheten var unormalt sterk. Jeg var helt uten kraft, og treningsøkten jeg begikk meg utpå var totalt bortkastet. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har sullet så mye på trening. Jeg måtte gjentatte ganger sette meg ned og hvile, og jeg måtte flere ganger flykte til toalettet og få ut tårer. Jeg hadde ingen krefter, og jeg var helt fjern. Men hva annet skulle jeg bruke tiden på? Jeg følte meg uønsket alle steder. Jeg følte at jeg måtte gjøre noe fornuftig, og få tiden til å gå. Totalt motløs, og helt satt ut av spill.

Bedre er det, men ikke bra. Jeg vet ikke hva jeg vil, vet ikke hva jeg føler. Da jeg kom hjem idag, kastet jeg meg over maten. Selvfølgelig. Jeg var trist og tom. Jeg var skrubbsulten. Over 6 timer siden frokost (en stor omelett, litt cottage cheese, litt mandler, litt jordbær og noen biter hjemmelaget sjokolade). Det ble mye mat på kort tid. Fornuften, (som egentlig ikke var der i utgangspunktet egentlig) var sporløst forsvunnet. Et beger kesam, en appelsin, et eple, en kiwi og litt hempfrø. Deretter knekkebrød fullastet med pålegg. Fire stykker. Deretter en stor porsjon havregryn med melk. Og så en til. Utenom det spiste jeg også sjokolade. En god del. Overspising? Ikke på langt nær slik som flere ganger før, men magen kjente det godt likevel. Altfor godt. Eller vondt, blir det vel. Hvem gjør vel ikke det når et dagsbehov presses ned i magen i løpet noen minutter?

Nå er jeg mett, sliten og fremdeles usikker. Jeg må også snart ta en beslutning hva jeg skal gjøre i kveld. Skal jeg holde meg hjemme, hvile og synes synd på meg selv? Eller skal jeg være sosial? Jeg vet ikke hva jeg skal gå med, og de andre møtes der NÅ. Jeg føler meg ganske mislykket og svært stygg i forhold til dem. Men det verste av alt, er frykten for sammenbruddet. Jeg er allerede svak idag. Alkohol vil kanskje gjøre sammenbruddet uungåelig, og følelsene vil ikke klares å holdes i sjakk. Eller vil jeg faktisk klare å kose meg og ha det gøy? Jeg vet ikke. Jeg er redd. Jeg er usikker.

Alt føles rart, og jeg vet ikke hvor jeg skal se, hva jeg skal gjøre, hva jeg skal tenke. Men magen, den er vond. Det vet jeg faktisk.

Skrive istedet for å spise

Frykten og usikkerheten har vært til å ta og føle på. Det har vært vondt. Det har presset meg ned, tårene frem og det har vært søvnløshet. De to siste kveldene har vært slik.

Det er nesten et mirakel at jeg ikke overspiste på jobb igår. Jeg kanskje spist litt vel mye den dagen, men utifra humøret er det rart jeg klarte å bevare kontrollen, ihvertfall mesteparten av den. Det gikk vel opp i opp med en ganske for stor frokost idag?

Det jeg gjorde igår var å skrive. Jeg visste ikke hva, bare at det måtte bli positivt. Det er jo de konstruktive og gode tankene som kommer i skyggen av suget, den falske lysten, og de vonde følelsene. Jeg skrev det jeg følte, eller det jeg burde føle. Jeg måtte overbevise meg selv. Jeg måtte tro på det jeg fortalte meg selv. Jeg skrev og skrev, og klarte faktisk å holde meg unna mat. Jeg overspiste ikke.



Jeg er ikke sulten. Det har jeg trossalt ingen grunn til. Jeg er tilfreds. Det burde jeg. Jeg har faktisk nytt sjokolade idag. Det var godt. Sunn også. Hva så om det ble litt mye? Jeg har, trossalt spist sunt og kontrollert i over en uke nå. For mye, men fremdeles litt konrollert. Jeg har trent bra. Jeg fortjener å kose meg. Men nå har jeg fått mitt. Ihvertfall for idag.  Ikveld skal jeg klare å bli mett på torsk, ørret, brokkoli, jordbær og bringebær. Sjokolade, snop eller nøtter kan jeg nyte en annen dag. La resten av denne dagen være ren. Ingen sukker, kunstig søtning eller annet som kroppen hverken trenger eller ønsker. Magen har det hardt nok fra før vet du. Vær snill mot kroppen. Spill på lag. Ingentiv av det som frister er verdt det. Jeg har ingen grunn til å være sulten og ha lyst på det. Det smaker ikke så godt. Om det så gjør det, så er det svært kortvarig. Tenk heller på hvor godt det er å la være å dytte i seg alt man kommer over. Husk den deilige mestringsfølelsen. Tenk på penger jeg sparer, og kan bruke på det jeg vil i fremtiden. Jeg vil være takknemlig, det vet jeg. Og husk igjen; jeg har ingen grunn til å være sulten. Og selvfølgelig greier jeg det, greier å ha kontroll. Jeg er jo sterk og flink. Jeg har bevist det før. Det er dessuten det jeg vil: ha kontroll. Det er viktig for meg. Det må jeg ikke glemme. Jeg har ikke lyst på noe å fylle kroppen med. Jeg vil bare ha det bra. Hva får meg til å tro at godteri skal kunne gi meg noe som helst glede? Nei, det vet jeg jo så godt. Jeg vet, for jeg har erfart. Nå glemmer jeg ikke det, men bevarer forstanden. Jeg er dessuten for opptatt til å bruke tid på å spise. Jeg er for fattig til å bruke penger på mat. Og jeg er for sterk til å mislykkes idag, eller hva? Jeg vil egentlig bare bli et bedre menneske. Og det kan jeg bli.

Små ting jeg setter pris på de siste dager

Kjæresten var så omtenksom å kjøpe jordbær så vi kunne kose oss med. Det at han tenker på meg gjør meg så lykkelig, selv om det "bare" er en korg jordbær det er snakk om. Vi ville lage iskrem til - og han var positivt overrasket over hvor godt det smakte. Vi brukte 3 bananer og kokoskrem (fra en boks vanlig, fet kokosmelk), og blandet i litt vanilje. Sammen med jordbær var det perfekt!

Bringebærne har overkommelig pris for tiden, og smaker herlig! Jeg som er så glad i jordbær, må jeg likevel innrømme at jeg liker bringebær enda bedre... Sammen med en god bok er jeg i mitt rette element. Jeg elsker å lese! Og jeg har nå fullført min første bok på engelsk. Riktignok en ungdomsbok med ikke så vanskelig språk, men mer enn nok utfordring for meg. Jeg har ganske dårlige engelskkunnskaper (og jeg hatet faget på skolen), men har jo lyst å bli bedre.



Sjokoladelaging med en god venninne er allitd så koselig. Vi snakker om alt og ingenting, selv om det ikke er så ofte vi sees. Og vi lager deilig sjokolade som smaker godt! Eksprimentere med innhold og fyll, og resultatet er smakfullt uten at det går utover sunnhetsgraden.


Godt og enkelt, med hvit og mørk sjokolade


Denne gangens favoritt ble jordbær-"gelé". Brukte rett og slett denne syltetøy-gelén. Enkelt, og minner om bringebær-sjokoladen fra smågodtposene. 


En tidløs variant som alltid er godt. Appelsinsjokolade selvfølgelig.


En forenklet bonty-variant. Kun kjerne av en liten klump med kokoskrem.


Vi hadde også peanøtfyll (peanøttmel vannet ut med soyamelk), bokhvete-crunsh og ren sjokolade uten fyll. Sjokolade hører til med tekos - og tegneserier selvfølgelig. Da koser jeg meg!

Nå er også hjemmesiden til min mor oppe og går. Bedriften hennes. Det er spennende. Og selvfølgelig veldig gøy at bildene får skryt. Det er ikke lett med interiørfotografering, men kjekt at mennesker blir fornøyd og innsatsen lønner seg.



Det jeg imidlertid er mest tilfreds med er at jeg enda ikke har overspist. Jeg har riktignok at en liten dendens på lørdagen, men forhold betraktet, er det ikke ille. Jeg var skrubbsulten og i dårlig humør da jeg kom hjem (to timer senere enn forventet, og svært sliten). Men det eneste jeg spiste oppå måltidet var masse frukt, og litt for mye nøtter. I tillegg ble det jo smaking på sjokoladen, naturlig nok. Det var et stort overskudd med andre ord, og var mett og smålig kvalm. Likevel har jeg ikke dårlig samvittighet! Det var ikke så ukontrollert, det var ikke så usunt, og det var lørdag. Jeg har enda ikke mistet kontrollen, og det føles så ubeskrivelig godt!

Det går mot vår, og det nærmer seg påskefri (som betyr mye tid med kjæresten.) Nå slapper jeg av, og skal senere treffe en venninne. Og, jeg har hatt dype gropfall i helgen altså, men jeg velger å fokusere på bare det gode.

Treningsuken som er over

Mandag:
KARDIO -  spinning intervall (55 min) og fjelltur (50 min)

Tirsdag:
STYRKE -  bryst, triceps, skuldre og mage

Onsdag:
STYRKE -  bein

Torsdag:
STYRKE -  rygg, biceps og mage

Fredag:
KARDIO -  morgentur (25 min) og joggetur (45 min)

Lørdag:
HVILE

Søndag:
HVILE

Det første jeg tenker er at det mangler noe i helgen. At uken ikke er fullkommen med to hviledager etter hverandre. Om det så hadde vært en økt med fokus på svake punkt, en lett fullkroppsøkt, teknikkfokusering, pilates eller fjelltur - bare noe. Men, med nærmere ettertanke vet jeg at det ikke er riktig. For det første så jobbet jeg på lørdagen, i tillegg til å ha besøk og lage sjokolade. Det vil si at jeg stod på beina hele dagen, og at jeg prioriterte å sove litt lengre enn å trene om morgenen. Dessuten hadde jeg fakstisk enda gangsper etter torsdagen.. Jeg var også sen i seng den lørdagen, ettrsom vi kom sent igang med sjokolademakingen, og dessuten skulle kjøre min kjære hjem fra en liten bytur. Det ble ikke spesielt mye søvn heller egentlig. På søndag føltes det som om det hadde vært jeg som hadde vært ute, da jeg var trøtt, dehydrert, med svak hodepine/svimmelhet. Trening fristet ikke. Jeg prioriterte heller kosestund på sofaen med kjæresten. Jeg har ikke dårlig samvittighet for det. Jeg vet at kroppen trenger hvile, og at stress og lite søvn ikke er gunstig for treningen. En eventuelt økt ville vært mer eller mindre bortkastet. Hvile er absolutt like viktig - om ikke viktigere - som selve treningen. I tillegg har øktene jeg har hatt vært gode. Jeg overrasket meg selv med økning på bryst, og intervalløkten var like overraskende bedre enn forventet. Ryggøkten var imidlertid den som overrasket meg mest. Jeg fikk tatt meg skikkelig ut, det var gøy, og hadde gangsper hele lørdagen (kjente det litt søndagen også til og med). Det vitner om innsats, eller hva? Veldig gøy synes jeg!

Jeg har ladet opp til en påskeuke fylt med trening og kjærestekos. Jeg håper inderlig at været er nydelig og gjør uken fullkommen!



faddist

faddist

20, Bergen

NÅ HAR JEG PASSORD PÅ BLOGGEN! Vil du ha tilgang? Det skal du kunne få, men da må du sende melding eller kontakte meg på gammel_agurk@hotmail.com :) Jeg er en pike med stor interesse for sunn og god mat, for trening og sunn livsstil. Men denne piken har også litt trøbbel i livet, som depresjon og overspising. Jeg går riktig vei, men bloggen blir et sted for å få ut frustrasjon. Selv om jeg kan virke ekstremt negativ til tider, er jeg egentlig ikke en spesielt pessimistisk person. Jeg har mye positivt i livet også. Bloggen blir nok mest gjennomsyret av mat og trening - på godt og vondt

Kategorier

Arkiv

hits