april 2012

Jeg reiser visst helt alene

Ingen av venninene mine kan vre med meg. Enten har de ikke fri, eller ikke rd. Eller s bruker de det som unnskyldning (ihvertfall det med frien). For vil man, ja s gjr man. Ikke sant? Neida, jeg kan da ikke vre s fl reise med. Hper jeg.

S n m lille meg, reise helt alene i en stor by. Det har jeg ikke gjort fr. Det blir skummelt og uvant. Det blir rart. Men hvorfor skal jeg vre redd? For nr er jeg vel stor og moden nok til reise alene egentlig? Sannsyligvis aldri om man ikke hopper i det. Kjresten er skeptisk, og det samme er min mor. Men ingen kan nekte meg. Egentlig kan de ikke si noe som helst, for jeg har gitt dem tilbud om vre med. Akkurat som at jeg ikke kan tvinge noen til vre med meg p tur heller. Men jeg vil ikke la andre mennesker stoppe meg for noe jeg har lyst til. Eller frykten for den saks skyld! For en gang skyld har jeg bestemt meg for det, og jeg skal gjennomfre det. Jeg har allerede ordnet det med jobben, og jeg er innstilt p reise. S da reiser jeg.



Det er nok litt upraktisk reise alene, da hotell blir dobbelt s dyrt. Ingen kan passe p, eller hjelpe med finne frem og lete. Man fles liksom tryggere sammen med en annen. Men alene kan man gjre det som passer en selv. Spise hvor og nr man vil. G i den og den butikken osv. Og det blir kanskje enda mer utfordrende - og en ny erfaring bringe med seg. Jeg prver ihvertfall vre positiv!

Sunn nugatti - som ogs smaker nugatti



Det er ihvertfall eneste hittil av det jeg har prvd som har tilfredsstilt min nugattilyst. Det eneste du trenger er hasselnttsmr og kakao. Hasselnttsmr er litt dyrt, men det er fullt mulig lage selv - dog det er mer tungvindt. Sammen med nsket mengde rkakao (eventuelt proteinpulver), er du svrt nrmt den tradisjonelle nugattien. St den med stevia, vanilje, sukrin eller agave om du vil. Om du nsker den litt mildere, kan du blande i litt smrost eller melkepulver for eksempel, eller cashewnttsmr. Men hasselntt gir nougatsmaken.Og hasselntter, er som andre ntter, rik p sunt fett (som vi trenger). De inneholder ogs kostfiber, vitamin E og B-vitamin, i tillegg til kalsium og jern. Og kakao, er som vi vet rene helsebomben. S ja, "nugatti" kan faktisk gi deg masse nring, og ikke bare tomme kalorier og rene nedbrytningen for kroppen - s fremt du velger riktig type.



Bruker du vaniljepulver?

Jeg gjr, og jeg bruker det masse! Og jeg vet at jeg ikke er den eneste. I butikken jeg jobber, er det noe vi selger kjempemye av. Og selv om vaniljepulver er dry i bruk, synes jeg det er mye betale 50-60 kr og vell s det for 10 gram! Jeg har for lenge lenge siden kjpt kologisk vaniljepulver her, og jeg har fremdeles minst halve posen igjen. Da fr man eksempelvis 250 gram for 289 kr (alts mindre enn 12 kr per 10 gram til sammenligning).

Men visste du at vanilje har gode helsemessige egenskaper? Det har vist seg at vanilje har egenskaper som forebygger kreft, dan hindrer mutasjoner (endringer i cellens DNA) som frer til kreft, og i tillegg stopper veksten av kreftceller! Det har ogs vist seg at vanilje er positivt for blant annet Alzheimers, sigdcelleanemi (anemi/lav blodprosent), magesr og svnvansker. Og ikke minst har vaniljen en fantastisk smak som passer til s mye! Jeg bruker det bde i sjokolade, kesam, grt og bakst.



Hvordan er det handle p gojiking?
Jeg er veldig fornyd. De har mye spennende der, og en del av produktene her kommer billigere ut enn iHerb - for eksempel gojibr,kakaosmr og kakaopulver. Og gojiking er veldig grei nr det gjelder toll og snn. Jeg kjpte engang med feiltagelse for over 200 kr (tenkte i dollar og ikke pund), og da stod det annen pris p lappen med pakken enn det jeg hadde betalt. Ellers vet jeg at de deler opp pakkene slik at hver pakke kommer under 200 kr. Om du vil vre p den sikre siden, kan du spesifisere det i bestillingen. Det varierer litt p nr man fr pakker fra dem, men vanligvis rundt en uke - alts kortere enn iHerb. Ikke noe vondt om iHerb alts, jeg elsker den siden. Men jeg liker gojiking ogs.



Det er vel greit leke med maten?



Det ser kanskje litt rart ut, men bde morsomt og godt! Det er alts en diger "pannekake" der (laget av havregryn, byggryn, proteinpulver og egg) - toppet med banan og proteinpulver, eple med kanel - og litt ntter. Jeg synes det burde vre greit leke med maten jeg. Det gjr den mer spennende!

En slags spontantur

Jeg er lei av klrne mine. Jeg er lei av ikke ha noe ha p meg. Jeg er lei av ikke finne noe til skapelig pris. Jeg er lei av vre redd for at andre kanskje har det samme og jeg kler det mye mindre. Lenge har jeg lengtet tilbake til London hvor jeg slapp alle hengslene og shoppet. Det var rimelig, jeg fikk mye for pengene, og jeg flte meg ikke som en drlig kopi. Og jeg tenkte ikke p om det var verdt det.

Det ser drlig ut med ferie med kjresten. Han er s lite engasjert i forhold til meg. Og noen ganger lurer jeg p om han egentlig vil reise med meg.. Og jeg har - svrt lenge n - lengtet etter komme meg bort. Bare litt.

S idag bestemte jeg meg.
Jeg reiser til London!



Om noen blir med, s blir jeg glad, men reise gjr jeg uansett. Jeg har planlagt. Jeg har funnet dager som passer med jobb og konomi. Jeg har laget budsjett. Det blir kun for shoppingen sin del, ingen serverdigheter - med mindre det er gratis da. Bde kjresten og mine foreldre er skeptisk til at jeg reiser alene, men er det vel min feil at jeg har s f venner? Og at de f jeg har, ikke vil? Ikke vil ta seg tid, ikke vil ta seg rd? Jeg er lei av vre pystete og avhengig uansett. Jeg vil ut i verden!

Vaniljekjeks med sjokoladebiter - og mye nring

Disse kjeksene inneholder bde proteiner, karohydrater og fett - alt fra gode kilder etter min pstand. Ogs saftige og gode!



♥ 20 g kokosolje
♥ 1 egg
♥ 1 eggehvite
♥ 25 g kokosmel
♥ 15 g proteinpulver vanilje
♥ 5 g malte cashewntter
♥ 5 g byggflak
♥ 10 g havregryn
♥ 40 g mager kesam
♥ 10 g sukrin+
♥ 5 drper stevia vanilje
♥ litt himalayasalt
♥ 1 ts bakepulver
♥ 1/2 dl vann
♥ hakket sjokolade (laget av kakaosmr, proteinpulver og kakaopulver)


Prver igjen

Nei, magen ble ikke bedre igr. Jeg hadde mageknip i natt, og vknet av rare lyder den lagde. S vondt! Kvalm var jeg ogs, men det skal mye til for at jeg spyr, s ingenting kom ut den veien. Jeg sov mye, bde om natten og utp dagen idag. Jobb kunne jeg bare glemme. Jeg kunne s vidt st oppreist, fr magen lagde rabalder for meg. Like ls som fr. Jeg tror aldri jeg har hatt s ls mage noen gang faktisk, ikke som jeg kan huske. Som kaste opp p tom mage, bare at det ikke kommer opp. Greit, det var for mye detaljer.

Magen har roet seg litt igjen. Da benytter jeg sjansen til igjen prve med melkesyrebakterier og raspet eple.



Denne gangen med kanel.



Visste du at kanel ogs er bra for fordyelsen og betennelsesdempende? Oh yes, jeg er ganske desperat til bli frisk.

Edit: Ser ut som jeg er p bedringens vei p ekte denne gangen! Siden sist har jeg hatt null problemer med st og sitte, og jeg har kunnet stappet i meg havregrt med blbr, halvannen laksefilet og tre skiver esekielbrd med freplse/peanttsmr. Matlysten er absolutt tilbake, men merker magen ikke er helt klar enda. Jeg hper ihvertfall jeg forblir p den friskere vei!

Ritz, popcorn, blbr og raspet eple

Aner du hva jeg snakker om? Oppkast og diar. Jeg trodde frst jeg var blitt matforgiftet, men ettersom magen generelt har vrt drlig i hele helgen, lukter jeg snev av omgangssyke. Det verste som finnes av sykdommer spr du meg! Jeg mtte bare gi opp p jobben idag. Alt jeg hadde klart f i meg, kom opp igjen - inkludert ingefr og melkesyrebakterier som sjefen var s snill spandere p meg. Men det var ikke sjanse for meg. Jeg var s kvalm, s sliten og s syk. Mamma mtte hente meg. Jeg sovnet straks jeg kom hjem, og sov i flere timer, bde tungt og lett. Jeg var kald, jeg var varm. Jeg hadde feber. Jeg klarte s vidt komme meg p toalettet og vrenge meg, fr jeg mtte overlate seieren til sengen igjen. N, etter mange timer, er jeg endelig litt bedre igjen. Jeg har benyttet sjansen til proppe i meg salte kjeks og popcorn - usunt kanskje, men det er ikke frsteprioritert nr man vil bli frisk. Jeg har ogs spist raspet eple og spist blbr - litt mer most denne gangen. Etter dette stappet jeg ogs i meg litt esekielbrd og masse freplse. Matlysten er det ihvertfall ingenting i veien med! Men kjenner meg mett, og magen lager masse rare lyder, hehe. Menmen, forhpentligvis vil alt dette kunne holde magen p plass, gi kroppen nok vske, og at jeg er frisk nok til g p jobb imorgen. Er jobb hver dag denne uken, og det er bare typisk at jeg skal bli syk! Det er trossalt ikke bare meg selv det gr utover. Jeg hper derfor kroppen min blir litt mer medgjelig. Jeg gjr mitt beste for tilfredsstille den.

Kjrestens familie

Kjresten min har en veldig hyggelig familie. Foreldrene er utrolig snille, rause og morsomme. Ssteren er svrt moden for alderen, st og grei. Alle er respektfulle mot hverandre, og ingen forhndsdmmer. Ingen krangler eller sier stygge ting. De er pne og forstelsesfulle. De stiller opp for hverandre. De er venner. I mine yne er det som kan sies vre "drmmefamilie". Det ideele, som ikke alle er like heldige ha selv. Jeg er glad i min egen familie alts. Bde mor, far og ssken. Men vi er ikke pne og respektfulle ovenfor hverandre. Det kan ofte vre anspent stemning. Den som str meg nrmest, fler jeg er min bestefar, men selv ikke han har jeg dalig kontakt med, eller deler s mye med.

Jeg er ganske beskjeden av natur, det legger jeg ikke skjul p. Og enkelte mennesker fremhever sjenansen min. Familien hans for eksemepel. Jeg er ikke en del av dem, og har derfor lite bidra med. Hva skal jeg si? Det har kommet seg, og jeg klarer delta mer n enn tidligere. Likevel fler jeg meg ikke som en del av dem, og - egoistisk som jeg er - foretrekker jeg ha kjresten for meg selv. Men han verdsetter dem veldig hyt. Og jeg m innfrmme at jeg liker den mannen han er nr han er sammen med dem. S rolig, balansert, fornuftig, morsom og glad. Familien hans er det han setter frst i livet sitt. Ganske nylig har det gtt opp for meg at jeg kanskje er misunnelig. Jeg fr litt drlig samvittighet og skam bare ved tanken, men jeg skjnner at det m vre fakta. Jeg tror jeg er sjalu fordi han har en familie hvor alle er pne mot hverandre, respektfulle og trives i hverandres selskap. Jeg er sjalu fordi de er viktigere for dem enn jeg er, og fordi jeg selv ikke har noe jeg kan sette foran han. Enda en grunn til fle at min kjrlighet til han aldri kan bli gjengjeldt.

Idag skulle vi spise middag hos dem. Jeg hadde ikke s lyst, og ikke bare fordi det er skummelt med maten, for de er blitt ganske vant til mine sre vaner, og tar seg ikke lenger s nr av at jeg ikke spiser alt de lager. Men jeg hadde ikke grunn for ikke g heller. Moren hans hadde ogs kommet hjem fra flere uker rundt om i verden (i forbindelse med jobb). Rundt middagsbordet, hadde jeg som vanlig ganske lite bidra med. Moren fortalte litt om ferien, og alle mimret om tidligere ferier og morsomme hendelser. Jeg lyttet. Men samtaleemnene sirkulerte, og s kom det frem noe jeg hadde sagt for kort tid siden, som jeg hadde synes var morsomt og som "mobbet" kjrestens far litt. Moren kommenterte at jeg hadde blitt en del av familien. Det er nemlig slik at de pleier erte hverandre - uten at noen tar seg nr av det. Spesielt kjresten og hans sster. De mobber hverandre stadig vekk, uten mene en eneste baktanke med det engang. Ganske til forskjell fra hva jeg er vant med for si det snn. For de andre var det kanskje bare ord. For meg gjorde det veldig mye. Litt etterp fant hun frem diverse ting fra kofferten. For eksempel en fin te-boks laget av kanel. Da gikk temaet inn p te, noe kjresten ikke er begeistret for. Men moren presisterte at det var noe jeg og hun hadde til felles, og med ett flte jeg meg inkludert. Mer skulle faktisk ikke til. Likevel tok hun frem enda flere ting. For eksempel en liten pakke karamelliserte peantter med chili, som skulle vre litt spesielt, og litt godt, som hun slengte over til min kjre. Han sa "dette er vel ikke Amanda-vennlig" (ja, jeg heter forresten Amanda om noen har gtt glipp av det). Jeg hadde nok faktisk smakt, hadde jeg ikke vrt s drlig som jeg var (jeg trooor jeg er matforgiftet, og isfall er det eneste logiske ristede kikerter jeg kjpte p innvandrerbutikk - oh no, det som var s godt). Moren sa da "men disse er vel Amanda-vennlige" og trakk frem et par med ste perleredobber - ekte vell og merke. Hadde hun virkelig tenkt p meg? Jeg flte ikke at takkingen min kunne understreke min takknemlighet godt nok. Det er sikkert bare smtteri for henne, men for meg betydde det veldig mye, spesielt idag.

Svnlshet, flelseskaos, og litt bedre

Fredag ettermiddag dro jeg til kjresten. Allerede da merket jeg at jeg var srbar. Utover kvelden opplevde jeg flere ganger bli sret og tenke over helt undvendige ting. (Jeg vet: Til skamme ser over.)

Siden jeg hadde en lang dag foran meg, var vi flinke legge oss til tross for helg og sosiale muligheter. Da var jeg lei meg, og fikk ikke sove. Jeg flte meg s fl. Ikke bare feit g stygg, men forferdelig verdils. Jeg flte jeg ikke strakk til. Flte meg vanskelig og krevdende. Jeg tar stor plass, mer enn jeg fortjener og burde. Jeg kjente p flelsen av aldri noen gang bli god nok. Selv om kjresten holdt rundt meg, strk meg og fortslte gode ord, flte jeg det ikke. Han er ikke glad i meg. Ingen er glad i meg. Hvorfor skulle noen vre det? Det er bare litt av alt som florerte i flelseslivet. Et ganmelt nske tok set til og med til rette... Jeg ble selvflgelig frustrert og sint p meg selv, hvorfor skal jeg alltid delegge? delegge for meg selv p den mten. Hvorfor skal disse dumme flelsene alltid ta knekken p meg? Det tok godt over en time fr svnen ville hente meg inn, og det var ikke snakk om g i noe dyp svn. Nei, jeg vknet flere ganger, og sov lett. Jeg mtte p do noen ganger ogs. En telefon ringte kvart p 7. Da sov jeg aldri fr alarmen min ringte nesten en time senere. Jeg fikk kanskje 5-6 timer svn, og det ikke i strekk. Det er for lite for meg, som fungerer best med 8-9. Jeg ble derfor kvalm og hadde vondt i hodet. Til og med magen sa ifra! (Jeg mtte til og med ty til paracet). S lite klar for trening og jobb...

Lrdager er alltid den tyngste dagen jobbe p. Jeg er alltid utslitt etter den arbeidsdagen. Denne gangen var jeg ikke utvilt engang! I tillegg er det slik kjresten bor slik til at det var kun en ferge/buss jeg kunne ta for n jobb. To timer fr enn ndvendig. Da m vi nesten sl ihjel tid, og jeg synes trening var ypperlig. Noe jeg aldri ville vurdert om jeg skulle ta det etter dagsform! Men hva annet kan jeg finne p i to timer? Jeg m jo uansett dusje og stelle meg. Trening mtte det bli, selv om formen var verre enn hardfylla. Jeg gruet meg. Og gruet meg til jobb. Jeg var helt delagt, mildt sagt.

Frisk luft og frukt gjorde det bedre. Litt. Men jeg var bde utslitt og slv. Bde treningen og jobben gikk likevel greit. Greit nok. Men dagsformen var langt ifra bra. Magen var ubehagelig, matlysten var der lite og svimmelhet som slo til i ny og ne. Trtt og sliten.

Men s gikk det greit da, helt til jeg ble mtt med der fle busslivet. Jeg stresset for n den, men den kjrte for tidlig. Den neste kjrte tidsnok, faktisk litt sen, slik at jeg ikke rakk den andre jeg skulle ta. Tre kvarter ekstra venting. Nesten to timer fra jeg er ferdig til jeg er hjemme. Og der var humret p bnn igjen. S lite skulle til.

Heldigvis ble humret betraktelig bedre i takt med solskinnet. Tid med verdens beste, bedre flelser og mer svn. Men skulle det bare det til, nr det i utgangspunktet var slik i begynnelsen? Det virker heller som jeg ikke kan styre det, at alt jeg gjr og strever med er nyttelst... Gode og onde dager kommer, og blir utdelt etter hvor heldig jeg er. Forresten fler jeg meg ikke helt i form enda. Men jeg fler meg mer verdsatt og verdifull i denne verden. Litt. Nok til holde meg oppe. Jeg fr bare fortsette fokusere p det positivt, og hpe at jeg fr hellet med meg.

ikke kjenne mettheten

Det er forferdelig. Det er frustrerende. Man fyller p, men blir aldri mett. Bare oppblst. I flere timer idag har jeg vrt sulten. De siste tre timene har jeg derfor spist ordentlig mat. Jeg har spist bde middag, dessert og undvendig med plegg, ntter osv. Jeg har prvd bedrive tiden med andre ting, og f fokuset bort. Jeg har pusset tennene. Jeg har prvd overbevise meg om at jeg har ftt nok, mer enn nok. Men det gr ikke. Jeg kjenner meg fremdeles hul innvendig, og det eneste som str i hodet er spise. Spise og spise. Smake p deilig mat, hive innp med kalorier. Jeg vet at det vil gi meg anger. Jeg vet at det vil trykke selvbildet enda lengre ned. Jeg vet at det vil tre p samvittigheten. Jeg vet at det ikke er verdt det. Men jeg er ikke mett av den grunn. Og det er s vanskelig. Vanskelig vite hva som er fornuftig. Det er et stort mltid, men jeg fler meg fremdeles sulten? Skal jeg spise mer, eller skal jeg foske vre fornuftig spise slik jeg burde. Eller lytte til kroppen? Kroppen som lurer meg?

Jeg skulle nske kroppen ville spille p lag med meg. Jeg skulle nske jeg kunne lytte til den og flge den. Jeg skulle nske jeg kunne spise normalt!! Men neida, jeg gir kroppen min flere dagsbehov p kort tid. Det er galt, det er feil, det er ikke slik det skal vre. Hvor lenge m jeg stritte med dette Joda, jeg er muligens kanskje litt p riktig vei. Men det er enda langt til enden. Kanskje jeg aldri kommer til n den? Kanskje jeg alltid kommer til bruke hele lnningen p mat, og bruke all tid p spise, aldri kjenne meg mett, og alltid full av ubehag... Det virker spass hplst. Og det gjr meg trist.

Pesto

Det har jeg glemt hvor godt er. Istedet for lage den selv, kjpte jeg denne varianten p jobben. Pesto er godt, og det kan brukes til s mangt!

For eksempel til frokosten


P pannekake med skinke og hvitost

Eller lunsj


Sammen med laks og reker, samt eggerre og sukkererter.

Eller middag/lunsj


Sammen med en ellers mager rett; mirakelnudler og kylling - det ser ufyselig ut egentlig, men smaker kjempegodt!

Man trenger vel ikke ha komplekser selvom det ser flt ut

Alle har kroppsdeler man er mer misfornyd med. Jeg misunner de som mer eller mindre klarer overse det slik at det ikke gr utover livskvaliteten. Selv om du selv tenker over det, betyr det ikke at alle andre gjr det. Og kanskje det er det som skiller deg ut og gjr deg vakker? Haha, det er s rart klare tenke slik, og kunne klare akseptere at man ikke ser ut som man nsker. Og nr man frst er besatt av noe som ikke er bra nok, blir det sannsynlgivis aldri bra nok heller...

♦Mitt aller strste hat er uten tvil beina mine. Jeg har er noen ordentlige tmmerstokker av lr. Klumpete kyllingbein. Det er ikke bare strrelsen jeg hater alts, det er formen. De er misformet. S du kan vel trygt si at jeg kjenner det godt innvendig nr enkelte (ganske mange i grunn) klager over de ekstra millimeterne.... Jeg er faktisk s flau at jeg ikke lastet opp bilde likevel.
♦ Jeg har ogs et hatforhold til nesen min. Den er relativt stor og passer ikke i ansiktet. Bde min mor og far har litt strrelse p denne ansiktsdelen, s det var vel ikke noe unng. Den fr meg til virke mer steuropeisk, og jeg grsser om jeg ser et bilde av meg i profil (ser jeg virkelig s fl ut?) Uffda.
♦ Noe annet jeg misliker svrt sterkt, er hendene og da spesielt tomlene. Irriterende nok har jeg alltid vrt fascinert over mamma sine vakre hender, med sine slanke fingre med negler s tykke at de ser falske ut (har enda til gode se noen finere hender alts), hvorfor fikk jeg ikke de genene? Nei, jeg fikk visst mine fars arbeidshender. Som resten av meg, er fingrene lav og brei. Alltid har jeg ftt hre hvor rare tomler jeg har. De er rare. De er bittesm og unaturlig breie - men det er allts mer i form enn fett.


Litt som dette, bare mine er enda kortere og eklere.

Og vet du hva, jeg kunne fortsatt slik i det uendelige! Som for eksempel alle de ekle fflekkene som fr huden til se fordervet ut. Eller de ulike puppene som henger og slenger med sin ekle form. Eller kanskje de yenbrynene som er umulige og rare. Eller de dvaske armene. For ikke snakke om kulemagen... Ja, det er s mye. Det er s enkelt finne alt det ekle.

Hva er jeg fornyd med da? Da m man tenke. Da m man prve finne noe. Og nr man kommer p noe, er man egentlig ikke fornyd med det likevel.. Fy skam! Det som kommer frst, blir liksom ynene. De er store og klare med spesiell grnnfarge og lange vipper - det klager jeg ikke p. Og midjen, den er jeg ganske fornyd med - selv om den nesten blir unaturlig smal i forhold til resten. Ogs kommer jeg ikke p mer. Jeg skjnner ikke hvorfor det skal vre s vanskelig fokusere p det som er positivt, eller hvorfor det er s vanskelig like kroppen slik den er.

Kroppen min er frisk. De stygge beina mine brer meg hvor som helst jeg mtte nske. Den ekle nesen har ingen problemer med lukte gode lukter som nybakt brd, sommerlige blomster, sjduft og kjrestens parfyme. De misformede hendene mine er kanskje sm og stygge, men de er brukenes likevel - til og med ikke umulig vre nyaktig i hndarbeid. Ja, jeg kan g, lpe, arbeide, trene og bruke kroppen slik jeg vil. Alle funksjonene er oppegende. Det er ogs hjernen, slik at jeg kan sende ut riktige signaler, samt fungere sosialt - og faktisk vre til nytte i denne verden. Jeg er egentlig ganske utakknemlig som hater min kropp s mye. Jeg har s lyst lre meg sette pris p den akkurat slik den er. Det fortjener den egentlig. Det fortjener vel jeg ogs? akseptere seg selv gir kortere vei til lykke enn strebe etter det som er uoppnelig.



Hvorfor m vi fokusere s hardt og negativt p form, strrelse og utseendet - nr det ellers egentlig er perfekt? Det burde vre helt urelevant det. Det er egentlig ikke logisk at en flat mage verdsettes mer hvis den er vond og vanskelig, enn en mykere men derimot fungerende. Eller hva?

Proteinrik sjokolade med vaniljefyll

Og ja, jeg fr vel nesten ogs advare om drlige mobilbilder.



Om du nsker 12 biter med denne herligheten, kan du gjre noe slikt som flger (med link til ingrediensene jeg bruker tilogmed)

Sjokoladen:
50 g kakaosmr
25 g kokosolje
20 g melkepulver
20 g proteinpulver sjokolade
20 g rtt kakaopulver
1 ss agavesirup
1 ts lechitin
1/2 ts vaniljepulver
8 drper stevia vanilje

Fyllet:
20 g proteinpulver vanilje
40 g mager kesam
3 drper stevia vanilje
1 liten teskje kokosolje
Bittelitt vann

Meget meget smakfult, det garanterer jeg!




Imorgen er det konsert

Med det svenske metalbandet In Flames.



Noe favoritt har det aldri vrt, men de har flere sanger jeg elsker. Men s har de en del jeg ikke er s begeistret for. I motsetning til mange av deres fans som liker deres gamle stil, foretrekker jeg deres nye musikk best. Det er ikke s "sinna" og ensformig synes jeg. (Det har blitt sagt at nye In Flames "etterligner" Sonic Syndicate i deres stil, og ettersom det er ynglingsbandet mitt, s er det kanskje ikke ulogisk at jeg foretrekker det siste av bandet?)



Jeg gleder meg! Er riktignok litt spent, ettersom det antagelig er mange sanger jeg ikke har hrt fr - og litt jeg ikke er s begeistret for. Men jeg tror det blir gy likevel!


Opptimalt nringsinnhold for mitt kosthold

Jeg synes svrt f burde spise diett eller annen form for ekstrem livsstil for en lengre periode. Fremfor iherdig forandre kroppen (nr det ikke er nvendig altst), burde man like kroppen for slik den er, og spise etter dens behov. Jeg prver det. Men det er jo vanskelig like noe man hater, og det er ogs vanskelig spise det kroppen foretrekker fremfor smaksorganene. Det er forresten ogs vanskelig - og dessuten lite gunstig - leve p "evig slankekur". Selv om det er rikelig ta av p denne kroppen, er det tydeligvis det den er mest tilfreds med. Kan ikke jeg bare godta det? Godta vre litt lubben, s lenge jeg kan fungere opptimalt, ikke sant? Er det ikke bedre ha energi p trening, p jobb, blant familie, venner, kjreste og medmennesker, fremfor bruke den opp p tenke p mat og vre sulten?

Jeg har til en viss grad funnet ut hva kroppen liker og ikke liker. Og ikke minst hva jeg fler meg vell med. Jeg spiser i strst grad det jeg fler for, fremfor flge en diett/livsstil slavisk. Jeg fyller p med sunn mat, og prver ikke begrense meg. Heller mye sunt, enn lite og usunt. Heller store mltider enn overspising. Jeg har prver og feilet i matveien. Det kommer sannsynligvis til bli enda mer prving og feiling ogs. Likevel har jeg funnet omtrent hva som gir meg mest balanse. Uten tvil, s er det ren mat som gjr kroppen mest glad og tilfreds. Jeg har kuttet ut raske karbohydrater, og er ikke lenger s redd for (sunt) fett. Men ikke LCHF av den grunn. Jeg spiser trossalt mest proteiner, da det er oppbyggende for kroppen og dessuten metter mest, uten tvil. Av mitt totale energiinntak, passer det seg dermed best at ca 35-40% av det kommer fra proteiner, 35-45 % fra fett og 20-30 % fra karbohydrater. Ettersom proteiner inneholder mindre kalorier enn fett, er det tydelig at den nringsgruppen er strst representert i mitt kosthold. Og forelpig synes jeg det passer meg. Det betyr likevel ikke at jeg flger det slavisk. Jeg har noen dager med mye mer fett, og andre dager med mye mer karbohydrater. Jeg prver gi strst plass til grnnsaker og kjtt, deretter br og melkeprodukter, og s frukt, ntter, korn og stsaker. Jeg er trossalt en ekte stmoms, og hadde kroppen godtatt det hadde jeg spist sjokoalde dagen lang.



























12 kjeks/marengs - til sammen 85 kcal

Eller skumbiter? Jeg vet ikke helt hva det kan kalles jeg. De er ihvertfall myke, luftige og ste. Og svrt kalorifattig!



De bestr av 3 store eggehviter som piskes sammen med 4 ss sukrinmelis og et par drper stevia vanilje. Deretter deles rren i to for variasjon. Den ene rren tilsettes noen drper til med stevia vanilje, og ogs litt vaniljepulver. Den andre rren fr prve seg med en halv teskje sjokoladeekstrakt, og en god teskje rtt kakaopulver. Resultatet vil forhpentligvis slukke st-trsten for inntil videre.

Middagsbesk - mindre utordring enn fr

Jeg har aldri vrt begeistret for middagsbesk. Da jeg var yngre var det mest fordi det var kjedelig. Jeg hadde jo masse andre kjekkere ting jeg kunne bruke tiden p, enn sammen med en gammel familie! Etterhvert ble maten en strre utfordring. Hva serverer de? Kan jeg tillate meg den maten? Er det sunt nok? Hva med selvflelsen? Ettersom middagbesk liksom har vrt kjedelig, og jeg ikke hadde det meste bidra med i voksenpraten, er det fort gjort putte ting i munnen. Det er jo p bordet rett foran deg liksom. Time etter time. Jeg hadde som vane trkke i meg strre mengder enn man kan tenke seg. Og ingen la noe srlig merke til det (stort setT). Jeg var alltid fysisk drlig etter middagbesk. Kvalm, stappmett og med magesmerter. Selvflelsen var alltid p bnn. Alltid. Alltid! Det slo virkelig aldri feil. Mitt problem har stort sett vrt stoppe nr jeg frst har begynt. Nr man m spise ordentlig mat, selve middagen, har man jo faktisk begynt. Og nr da desserten kommer p bordet, er det ikke noe som heter kontroll eller mteholdenhet. Alle deiligste desserter og godterier. Kake, iskake, iskrem, sjokolade, chips og snop. Alt. Og alt gle ned.

Det er ikke slik lengre. Det har, heldigvis blitt en vane servere br sammen med isen, noe som er svrt positivt for meg. N klarer jeg meg fint holde meg til det, og bare det. Ingen trenger rynke p nesen eller presse i meg noe - og jeg slipper fle meg uhflig som ikke forsyner meg av desserten. Det gr helt fint n. Drittmaten frister ikke lengre. Jeg fler meg da mye bedre etter endt middagsbesk, og jeg gruer meg ikke s mye. Det er jo positivt, eller hva? Jeg har trossalt ikke behov for den drittmaten, men aller best har jeg det bde bedre fysisk og psykisk. Men det er vel ikke tegn p "overkontroll"? Alt jeg m bekymre meg over.

Svingete

Ja, svingete er det humret og livet er for tiden. Alt svinger. Jeg er ustabil og vaklende. I det ene yeblikket kan jeg kjenne meg lett, glad og tilfreds. I det neste kan alt bli dystert, vondt og hplst. Det er s lite som skal til fr jeg vippes av pinnen - selv om jeg egentlig var nrmest lykkelig.

Generelt gr ting bedre. Eller. Det er ihvertfall det jeg liker tro. Jeg har ikke overspist ekstremt p over to uker. Jeg kan virkelig ikke huske sist det gikk s lang tid. Til gjengjeld har jeg hatt noen plutselige sammenbrudd - men ogs noen glederike stunder. Ganske merkelig p en mte.

Dagen idag tok kaken. Jeg var kanskje litt skuffet og trist, men ensomheten var unormalt sterk. Jeg var helt uten kraft, og treningskten jeg begikk meg utp var totalt bortkastet. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har sullet s mye p trening. Jeg mtte gjentatte ganger sette meg ned og hvile, og jeg mtte flere ganger flykte til toalettet og f ut trer. Jeg hadde ingen krefter, og jeg var helt fjern. Men hva annet skulle jeg bruke tiden p? Jeg flte meg unsket alle steder. Jeg flte at jeg mtte gjre noe fornuftig, og f tiden til g. Totalt motls, og helt satt ut av spill.

Bedre er det, men ikke bra. Jeg vet ikke hva jeg vil, vet ikke hva jeg fler. Da jeg kom hjem idag, kastet jeg meg over maten. Selvflgelig. Jeg var trist og tom. Jeg var skrubbsulten. Over 6 timer siden frokost (en stor omelett, litt cottage cheese, litt mandler, litt jordbr og noen biter hjemmelaget sjokolade). Det ble mye mat p kort tid. Fornuften, (som egentlig ikke var der i utgangspunktet egentlig) var sporlst forsvunnet. Et beger kesam, en appelsin, et eple, en kiwi og litt hempfr. Deretter knekkebrd fullastet med plegg. Fire stykker. Deretter en stor porsjon havregryn med melk. Og s en til. Utenom det spiste jeg ogs sjokolade. En god del. Overspising? Ikke p langt nr slik som flere ganger fr, men magen kjente det godt likevel. Altfor godt. Eller vondt, blir det vel. Hvem gjr vel ikke det nr et dagsbehov presses ned i magen i lpet noen minutter?

N er jeg mett, sliten og fremdeles usikker. Jeg m ogs snart ta en beslutning hva jeg skal gjre i kveld. Skal jeg holde meg hjemme, hvile og synes synd p meg selv? Eller skal jeg vre sosial? Jeg vet ikke hva jeg skal g med, og de andre mtes der N. Jeg fler meg ganske mislykket og svrt stygg i forhold til dem. Men det verste av alt, er frykten for sammenbruddet. Jeg er allerede svak idag. Alkohol vil kanskje gjre sammenbruddet uungelig, og flelsene vil ikke klares holdes i sjakk. Eller vil jeg faktisk klare kose meg og ha det gy? Jeg vet ikke. Jeg er redd. Jeg er usikker.

Alt fles rart, og jeg vet ikke hvor jeg skal se, hva jeg skal gjre, hva jeg skal tenke. Men magen, den er vond. Det vet jeg faktisk.

Skrive istedet for spise

Frykten og usikkerheten har vrt til ta og fle p. Det har vrt vondt. Det har presset meg ned, trene frem og det har vrt svnlshet. De to siste kveldene har vrt slik.

Det er nesten et mirakel at jeg ikke overspiste p jobb igr. Jeg kanskje spist litt vel mye den dagen, men utifra humret er det rart jeg klarte bevare kontrollen, ihvertfall mesteparten av den. Det gikk vel opp i opp med en ganske for stor frokost idag?

Det jeg gjorde igr var skrive. Jeg visste ikke hva, bare at det mtte bli positivt. Det er jo de konstruktive og gode tankene som kommer i skyggen av suget, den falske lysten, og de vonde flelsene. Jeg skrev det jeg flte, eller det jeg burde fle. Jeg mtte overbevise meg selv. Jeg mtte tro p det jeg fortalte meg selv. Jeg skrev og skrev, og klarte faktisk holde meg unna mat. Jeg overspiste ikke.



Jeg er ikke sulten. Det har jeg trossalt ingen grunn til. Jeg er tilfreds. Det burde jeg. Jeg har faktisk nytt sjokolade idag. Det var godt. Sunn ogs. Hva s om det ble litt mye? Jeg har, trossalt spist sunt og kontrollert i over en uke n. For mye, men fremdeles litt konrollert. Jeg har trent bra. Jeg fortjener kose meg. Men n har jeg ftt mitt. Ihvertfall for idag. Ikveld skal jeg klare bli mett p torsk, rret, brokkoli, jordbr og bringebr. Sjokolade, snop eller ntter kan jeg nyte en annen dag. La resten av denne dagen vre ren. Ingen sukker, kunstig stning eller annet som kroppen hverken trenger eller nsker. Magen har det hardt nok fra fr vet du. Vr snill mot kroppen. Spill p lag. Ingentiv av det som frister er verdt det. Jeg har ingen grunn til vre sulten og ha lyst p det. Det smaker ikke s godt. Om det s gjr det, s er det svrt kortvarig. Tenk heller p hvor godt det er la vre dytte i seg alt man kommer over. Husk den deilige mestringsflelsen. Tenk p penger jeg sparer, og kan bruke p det jeg vil i fremtiden. Jeg vil vre takknemlig, det vet jeg. Og husk igjen; jeg har ingen grunn til vre sulten. Og selvflgelig greier jeg det, greier ha kontroll. Jeg er jo sterk og flink. Jeg har bevist det fr. Det er dessuten det jeg vil: ha kontroll. Det er viktig for meg. Det m jeg ikke glemme. Jeg har ikke lyst p noe fylle kroppen med. Jeg vil bare ha det bra. Hva fr meg til tro at godteri skal kunne gi meg noe som helst glede? Nei, det vet jeg jo s godt. Jeg vet, for jeg har erfart. N glemmer jeg ikke det, men bevarer forstanden. Jeg er dessuten for opptatt til bruke tid p spise. Jeg er for fattig til bruke penger p mat. Og jeg er for sterk til mislykkes idag, eller hva? Jeg vil egentlig bare bli et bedre menneske. Og det kan jeg bli.

Sm ting jeg setter pris p de siste dager

Kjresten var s omtenksom kjpe jordbr s vi kunne kose oss med. Det at han tenker p meg gjr meg s lykkelig, selv om det "bare" er en korg jordbr det er snakk om. Vi ville lage iskrem til - og han var positivt overrasket over hvor godt det smakte. Vi brukte 3 bananer og kokoskrem (fra en boks vanlig, fet kokosmelk), og blandet i litt vanilje. Sammen med jordbr var det perfekt!

Bringebrne har overkommelig pris for tiden, og smaker herlig! Jeg som er s glad i jordbr, m jeg likevel innrmme at jeg liker bringebr enda bedre... Sammen med en god bok er jeg i mitt rette element. Jeg elsker lese! Og jeg har n fullfrt min frste bok p engelsk. Riktignok en ungdomsbok med ikke s vanskelig sprk, men mer enn nok utfordring for meg. Jeg har ganske drlige engelskkunnskaper (og jeg hatet faget p skolen), men har jo lyst bli bedre.



Sjokoladelaging med en god venninne er allitd s koselig. Vi snakker om alt og ingenting, selv om det ikke er s ofte vi sees. Og vi lager deilig sjokolade som smaker s godt! Eksprimentere med innhold og fyll, og resultatet er smakfullt uten at det gr utover sunnhetsgraden.


Godt og enkelt, med hvit og mrk sjokolade


Denne gangens favoritt ble jordbr-"gel". Brukte rett og slett denne syltety-geln. Enkelt, og minner om bringebr-sjokoladen fra smgodtposene.


En tidls variant som alltid er godt. Appelsinsjokolade selvflgelig.


En forenklet bonty-variant. Kun kjerne av en liten klump med kokoskrem.


Vi hadde ogs peantfyll (peanttmel vannet ut med soyamelk), bokhvete-crunsh og ren sjokolade uten fyll. Sjokolade hrer til med tekos - og tegneserier selvflgelig. Da koser jeg meg!

N er ogs hjemmesiden til min mor oppe og gr. Bedriften hennes. Det er spennende. Og selvflgelig veldig gy at bildene fr skryt. Det er ikke lett med interirfotografering, men kjekt at mennesker blir fornyd og innsatsen lnner seg.



Det jeg imidlertid er mest tilfreds med er at jeg enda ikke har overspist. Jeg har riktignok at en liten dendens p lrdagen, men forhold betraktet, er det ikke ille. Jeg var skrubbsulten og i drlig humr da jeg kom hjem (to timer senere enn forventet, og svrt sliten). Men det eneste jeg spiste opp mltidet var masse frukt, og litt for mye ntter. I tillegg ble det jo smaking p sjokoladen, naturlig nok. Det var et stort overskudd med andre ord, og var mett og smlig kvalm. Likevel har jeg ikke drlig samvittighet! Det var ikke s ukontrollert, det var ikke s usunt, og det var lrdag. Jeg har enda ikke mistet kontrollen, og det fles s ubeskrivelig godt!

Det gr mot vr, og det nrmer seg pskefri (som betyr mye tid med kjresten.) N slapper jeg av, og skal senere treffe en venninne. Og, jeg har hatt dype gropfall i helgen alts, men jeg velger fokusere p bare det gode.

Treningsuken som er over

Mandag:
KARDIO - spinning intervall (55 min) og fjelltur (50 min)

Tirsdag:
STYRKE - bryst, triceps, skuldre og mage

Onsdag:
STYRKE - bein

Torsdag:
STYRKE - rygg, biceps og mage

Fredag:
KARDIO - morgentur (25 min) og joggetur (45 min)

Lrdag:
HVILE

Sndag:
HVILE

Det frste jeg tenker er at det mangler noe i helgen. At uken ikke er fullkommen med to hviledager etter hverandre. Om det s hadde vrt en kt med fokus p svake punkt, en lett fullkroppskt, teknikkfokusering, pilates eller fjelltur - bare noe. Men, med nrmere ettertanke vet jeg at det ikke er riktig. For det frste s jobbet jeg p lrdagen, i tillegg til ha besk og lage sjokolade. Det vil si at jeg stod p beina hele dagen, og at jeg prioriterte sove litt lengre enn trene om morgenen. Dessuten hadde jeg fakstisk enda gangsper etter torsdagen.. Jeg var ogs sen i seng den lrdagen, ettrsom vi kom sent igang med sjokolademakingen, og dessuten skulle kjre min kjre hjem fra en liten bytur. Det ble ikke spesielt mye svn heller egentlig. P sndag fltes det som om det hadde vrt jeg som hadde vrt ute, da jeg var trtt, dehydrert, med svak hodepine/svimmelhet. Trening fristet ikke. Jeg prioriterte heller kosestund p sofaen med kjresten. Jeg har ikke drlig samvittighet for det. Jeg vet at kroppen trenger hvile, og at stress og lite svn ikke er gunstig for treningen. En eventuelt kt ville vrt mer eller mindre bortkastet. Hvile er absolutt like viktig - om ikke viktigere - som selve treningen. I tillegg har ktene jeg har hatt vrt gode. Jeg overrasket meg selv med kning p bryst, og intervallkten var like overraskende bedre enn forventet. Ryggkten var imidlertid den som overrasket meg mest. Jeg fikk tatt meg skikkelig ut, det var gy, og hadde gangsper hele lrdagen (kjente det litt sndagen ogs til og med). Det vitner om innsats, eller hva? Veldig gy synes jeg!

Jeg har ladet opp til en pskeuke fylt med trening og kjrestekos. Jeg hper inderlig at vret er nydelig og gjr uken fullkommen!



faddist

faddist

20, Bergen

N HAR JEG PASSORD P BLOGGEN! Vil du ha tilgang? Det skal du kunne f, men da m du sende melding eller kontakte meg p gammel_agurk@hotmail.com :) Jeg er en pike med stor interesse for sunn og god mat, for trening og sunn livsstil. Men denne piken har ogs litt trbbel i livet, som depresjon og overspising. Jeg gr riktig vei, men bloggen blir et sted for f ut frustrasjon. Selv om jeg kan virke ekstremt negativ til tider, er jeg egentlig ikke en spesielt pessimistisk person. Jeg har mye positivt i livet ogs. Bloggen blir nok mest gjennomsyret av mat og trening - p godt og vondt

Kategorier

Arkiv

hits